Pāhonoa te oro

Gjennom den svarte teltduken kunne jeg høre hvordan vinden økte på, sterkere og sterkere. Av og til ulte den som en ulykkelig hund, andre ganger sukket den en klagende hviskende stemme. Den svarte teltduken ble presset hardt inn mot meg med utålmodige bevegelser i de sterke vindkastene. Det skulle være den siste natten i fjellene.    "AU" skriker jeg, mens jeg trykker enda hardere mot skuddet i låret, jeg begynner å kjenne det temperaturen synker, synet blir tåkete og smerten forsvinner litt og