Òyì nke e mepụtara

Det oppstår plutselig, som et væromslag. Først er alt som normalt. Det er en lørdagskveld i midten av februar. Jeg sitter mellom Aksel og Oliver i en sofa, jeg har en øl i fanget og forsøker å høre samtalen over musikken som spiller fra anlegget. Aksel snakker høyt med noen på andre siden av rommet. Oliver har lent seg mot meg og forteller om en lærer i et valgfag jeg ikke tar. Noen vil røyke noe Aksel har liggende på rommet sitt, og han dulter meg i siden for å få meg med. Kommer etter, sier